FORSIDEN




Besøk Enebakk historielag på





LEDERE AV ENEBAKK HISTORIELAG



Mari Ringnes
2012 -->


Amund Ruud
2011


Henning Bergersen
2008 - 2010


Åse Killerud
2007


Andreas Bøhler
2004 - 2006


Bjørn Marthinsen
2000 - 2003


Christian Brevig
1998 - 1999
Åse Killerud
1988 - 1997


Barthold A. Butenschøn
1955 - 1987

Enebakk historielag har 236 medlemmer pr. desember 2011
mot 250 medlemmer i desember 2010.

Enebakk historielag er tilsluttet Romerike historielag

Æresmedlemmer i Enebakk historielag:
Åse Killerud (2005)
Rolf Solberg (2006)
Jan Svartebekk (2008)
Håkon Tysdal (2010)

Mottat Romerike historielags hederstegn:
Barthold A. Butenschøn (1984)
Ulf Oppegaard (1986)
Ole Weng (1986)
Åse Killerud (2006)
Nils Sikkerbøl (2008)
Rolf Solberg (2008)


BEGYNNELSEN:

I 1951 ble Øivin Ribsskog formann i Romerike historielag og han la raskt frem forslag om å danne lokale historielag i alle bygdene på Romerike. Disse skulle være tilsluttet Romerike historielag, som skulle være overbygning for historielagsbevegelsen på Romerike. Denne planen fikk umiddelbar tilslutning. Den 17. juli 1954 arrangerte Enebakk kommune et møte i Herredshuset for å drøfte dannelsen av et historielag i Enebakk. Følgende personer deltok: Ordfører Fritz Ungersnæss, Øivin Ribsskog, forskningsleder Andreas Holmsen, Konservator Edvard Bull, Trygve Arnesen, Barthold A. Butenschøn, Johannes Kristoffersen, Ulf Oppegaard og lensmann Thor Strand. På dette møtet ble det valgt et midlertidig styre som skulle forberede dannelsen av Enebakk historielag. I dette styret satt Butenschøn, Oppegaard og Strand.

Konstituerende generalforsamling fant sted 29. mars 1955 og følgende 11 personer møtte: Trygve Arnesen, Håkon Heiås, Bjarne Holm, Barthold A. Butenschøn, Sokneprest Larsen, Lærer Olaf Haga, fru Haga, Magnus Haug, Ulf Oppegaard, lensmann Thor Strand, lærer Edvard Svensøy og Ole Weng. Utkastet til lover ble vedtatt og det første styret ble deretter valgt. Styret besto av formann Barthold A. Butenshøn, Thor Strand, Ulf Oppegaard, Ole Weng, Bjarne Holm, Håkon Heiaas og Magnus Haug. Sokneprest Larsen ble valgt til revisor. Det nye historielaget skulle arbeide med slektsforskning, minnesamling/intervjuer, fotoregistrering, arkivregistrering, kulturminnevern, kulturregistrering på kart, rusleturer/skilting av kulturminner og bygdetundager. Alle i dette opprinnelige styret er nå gått bort.


Barthold A. Butenschøn var leder i
Enebakk historielag gjennom 32 år
- fra starten i 1955 og frem til 1987.

1955 - 1965: FORNMINNER OG BYGDETUN

Historielaget besto denne første tiden av en mindre gruppe mennesker med et brennende engasjement for bygdas historie. Disse menneskene har med sitt pioneerarbeide skrevet seg inn i Enebakks historie for all tid. Disse var i første rekke Barthold A. Butenschøn (1904 - 2001), Ole Weng (1911 - 2001), Ulf Oppegaard (1911 - 1995), Thor Strand (1909 - 1994) og Håkon Heiås (1906 - 1983). De første årene var sterkt preget av nybrottsarbeid på flere områder: Kartleggingen av fornminner i Enebakk sto sentralt. Likeledes planleggingen av og arbeidet med Enebakk bygdebok, samt utbyggingen og utviklingen av Enebakk bygdetun. Det nære forholdet til Romerike historielag sto sentralt og det nystardede historielaget i Enebakk var en av de mest aktive på Romerike.


Thor Strand var lensmann i Enebakk og en av stifterne av Enebakk historelag.

I august 1957 fikk Barthold A. Butenschøn gjennomført en utgraving av gravfeltet på Bjerkehaugen i Ytre Enebakk. Arbeidet ble ledet av arkeolog Karl Vibe-Müller, som ved flere anledninger også senere samarbeidet med historielaget. Han deltok blant annet på en "ekspedisjon" med båten "Lerka" på Børtervann, for å undersøke den kjente hulen med navnet "Dæliseterkjærka". Høsten 1957 startet man en omfattende registrering av alt som måtte være av arkeologisk interesse i kommunen. Arbeidet ble ledet av Barthold A. Butenschøn og opptegnelsene ble ordnet systematisk og deretter arkivert i Oldsakssamlingen.

Enebakk historielag har imidlertid ikke vært alene om arbeidet med lokalhistorien i Enebakk. Foruten et tett samarbeid med Romerike historielag har også Enebakk kommune bidratt gjennom en rekke nemder og utvalg - i første rekke bygdeboknemda, men også bygdetunutvalget, og på bred front: kulturstyret. Flere av historielagets styremedlemmer har vært representert i disse nemder og utvalg, ikke minst Barthold Butenschøn som mangeårig leder av bygdeboknemda. Et av lagets styremedlemmer satt også alltid i kommunens bygdetunutvalg. Laget hadde nemlig rett til å utpeke et av medlemmene i utvalget. Dette ble gjort for å skaffe den erfaring og kontinuitet i arbeidet med bygdetunet som skiftende politisk representasjon ikke kunne sikre.

Arbeidet med innsamling og registrering av gjenstander på bygdetunet økte i omfang utover på 1960-tallet og bygningsmassen økte også. I 1958 kom Tjona fra gården Vik på plass, i 1962 stabburet fra Ordrerud og til slutt i 1987 - smia fra Ubberud.


1966 - 1987: BYGDEBØKER OG FOTOARKIV


Ole Weng i døråpningen på Enebakk bygdetun,
en varm sommerdag på 1970-tallet.
Det er nok mange som husker Weng nettopp
i denne situasjonen - som engasjert omviser
og organisator på bygdetunet.


Arbeidet med bygdeboka startet i 1966 etter mange års planlegging, men det skulle ennå gå 15 år før første bind så dagens lys. Det er nok et faktum at arbeidet med bygdeboken tok såpass mye tid at andre historielagsoppgaver i perioder ble nedproritert, særlig var dette kanskje et faktum på 1970-tallet.

Sommeren 1972 var Enebakk vertskap for det årlige sommerstevne for de tilsluttede lag i Romerike historielag. Bare en gang senere har Enebakk vært vertskap for sommerstevnet og det var i 1987. I mai 1975 sto Enebakk historielag som arrangør for markeringen av 100-årsdagen for Ragnhild Jølsens fødsel. Dette ble markert med foredrag og en stor konsert med blant andre Ketil Bjørnstad og Lillebil Ibsen.

I tilegg til arbeidet med bygdeboken, som særlig var Barthold Butenschøns område, arbeidet imidlertid Ole Weng aktivt med innsamling og registrering av gamle fotografier fra Enebakk. Fra høsten 1978 startet han det møysommelige arbeidet med å lage et systematisk fotoarkiv. I samarbeid med kultursekretær Nils-Petter Wiik i kommunen, fikk Weng på slutten av 1970-tallet i stand en omfattende utstilling av gamle enebakk-fotografier. Utstillingen besto av fotografier montert på store papplater. Disse fotografiene ble plassert i en rutebil og kjørt rundt på forskjellige steder i Enebakk.Denne bussen gikk sist gang i 1983. Tidlig på 1980-tallet ble Weng også sterkt engasjert i bevaring av forminner og særlig engasjerte han seg i å få vernet de gamle gravhaugene på Klokkerudåsen i Kirkebygda. Disse sto på denne tiden i fare for å bli ødelagt av boligutbyggingen i området. Etter samarbeid med førstekonservator Arne Emil Christensen fra Oldssaksamlingen i Oslo, fikk man disse gravhaugene fredet for ettertiden.

Barthold Butenschøn (formann i bygdeboknemda) og redaktør Birger Kirkeby presenterer første bind av bygdebok for Enebakk i 1981. Bind II forelå i 1984 og bind III i 1991. Arbeidet med fjerde og siste bind av bygdeboka er nå kommet i gang og resultatet vil forhåpentligvis foreligge i bokform innen 2010.


Håkon Heiås fotografert på bygdetunet i 1981. Heiås gikk bort i november 1983.


Juni 1985: Annonse for et av historielagets arrangement.

På 1970- og 1980-tallet gjennomførte Enebakk historielag en rekke utflukter med overordnet historisk tema. Ferden gikk blant annet til Oslo bymuseum, Follo museum og Oscarsborg festning, Norsk folkemuseum, Bogstad hovedgård og Akershus slott - for å nevne noen.

Medlemmer av Enebakk historielag på utflukt til Østfold i 1987.

14. juni 1987 avholt Romerike historielag sitt sommerstevne og for andre gang var Enebakk historielag vertskap. Programmet var svært omfattende og det møtte 250 mennesker fra hele Romerike til stevne på bygdetunet og i herredstyresalen. Dette ble Barthold Butenschøns siste store arrangement som leder av historielaget.

Historielagets leder Barthold Butenschøn, flankert av daværende ordfører Lucie Paus Falck og skuespiller Åse-Marie Nesse, under det store sommerstevnet i 1987.

Togstad, daværende leder i Romerike historielag, flankert av Ulf Oppegaard og Ole Weng.


1988 - 2000: BYGDEHISTORIEN UT TIL FOLKET

Barthold A. Butenschøn satt som leder i historielaget frem til valget i 1987, da han (etter 32 år) ønsket avløsning. Styremedlem Thor Strand ønsket det samme. Etter anbefalning fra Ulf Oppegaard ble deretter Åse Killerud valgt til ny leder. Resten av styret var Ulf Oppegaard (nestleder), Christian Brevig (sekretær), Jan Svartebekk (kasserer), Inger Breyer, Barthold A. Butenschøn og Ole Weng.

September 1988: Historielaget på sin aller første rusletur. Ole Weng foran. Rett bak ham sitter Ulf Oppegaard omkranset av Jan Svartebekk og daværende leder Åse Killerud.


Ulf Oppegaard (1911 - 1995) var en av lagets stiftere og en svært aktiv nestleder gjennom mange år. Hans kunnskap om Enebakk var stor og han utga flere lokalhistoriske bøker om forskjellige emner. Disse bøkene er i dag uverderlige kilder til kunnskap om bygda i tidligere tider. Her er han avbildet i sitt rette element: som omviser på en av historielagets rusleturer i Børterdalen. Ulf Oppegaard gikk bort i 1995.

Da Åse Killerud overtok som leder av historielaget i 1987 ble aktiviteten i historielaget trappet kraftig opp og dette førte igjen til en sterk økning i antall medlemmer. Medlemstallet ble faktisk mer enn fordoblet i løpet av få år. Som leder var hun også en aktiv pådriver innenfor registrering og innsamling av gamle gjenstander og fotografier. Åse Killerud var også svært opptatt av at et lokalt historielag ikke måtte isolere seg, men tvert imot, pleie kontakten med andre historielag. Hennes lederstil ble av Barthold A. Butenschøn beskrevet som lavmælt, planmessig, effektiv og meget vellykket. Et av historielagets hovedprosjekter på denne tiden var å formelt overta driftsansvaret av Enebakk bygdetun og dette lyktes laget med i 1997. Killerud var også initiativtageren til de lokalhistoriske rusleturene som etterhvert skulle vise seg å bli svært så populære. Dette ble startet i det små i 1988, men eskalerte etterhvert til å bli et svært populært tiltak. På midten av 1990-tallet samlet disse rusleturene opp mot 100 personer flere ganger i året.

Åse Killerud gikk av som leder av Enebakk historielag på årsmøtet i desember 1997.

August 1992: Ulf Oppegaard blir intervjuet på bygdetunet.

Oktober 1994. Rusletur til Kølabånn i Vengskauen. På bildet ser vi blant annet Ulf Oppegaard, Ole Weng og Trond Glesaaen.

Styret under jubileumsmøtet 25. november 1995. Enebakk historielag feirer 40 år og Barthold A. Butenschøn takker for seg etter like mange år i styret. Fra venstre: Rolf Solberg, Sidsel Ravnsborg Christiansen (sekretær), Barthold A. Butenschøn, Åse Killerud (leder), Ole Weng, Odd Guslund (nestleder) og Unni Thoresen (kasserer). Ole Weng gikk ut av styret ved årsmøtet i 1996. Han hadde da sittet i styret i 41 år og med det var linjen til lagets stiftere brutt.

Historielagets leder Åse Killerud takker Barthold A. Butenschøn for hans 40-årige innsats for Enebakk historielag.

Ved årsmøtet i desember 1997 ble Christian Brevig valgt til ny leder i Enebakk historielag og på tross av sin korte periode (2år), rakk han alliikevel (sammen med Håkon Tysdal) å legge fundamentet for bladet Ign, som kom til å se dagens lys i 1999 med Tysdal som redaktør.


Christian Brevig var leder av Enebakk historielag i 1998 og 1999.
Foto: © Enebakk avis.

2000 - 2005: RUSLETURER OG MEDLEMSBLAD

Da Christian Brevig gikk av på årsmøtet i desember 1999 overtok Bjørn Marthinsen som leder. Marthinsen var tidligere skogsarbeider og skrev også flere gode artikler i Ign om dette emnet. I Marthinsens periode forsøkte man å videreføre det viktige fotoregistreringsarbeidet fra slutten av 1970-tallet ved å planlegge en ny stor innsamlingsaksjon. Dessverre strandet dette prosjektet allerede i 2001. Etterhvert trappet man betraktelig ned på registreringsarbeidet, men fokuserte i stedet mer på de populære rusleturene og på medlemsmøter. Antallet rusleturene var nå riktignok blitt redusert i antall, men de var kanskje enda mer populære enn tidligere. I Marthinsens periode som leder la historielaget ned det tradisjonelle bygdetunsutvalget (2003), men man har allikevel beholdt fokusen på viktigheten av et velfungerende bygdetun.


Bjørn Marthinsen var leder av Enebakk historielag i perioden 2000 - 2003.
Her er han guide på en av lagets rusleturer i 2000.


Mai 2000. Turleder Rolf Solberg forteller om husmannsplassen Nyland på en av historielagets svært populære rusleturer. Enebakk historielag startet opp med rusleturer fra 1988 og Solberg har vært en svært viktig person i dette arbeidet.

2001 ble året da de to siste av historielagets grunnleggere gikk bort. I april døde Ole Weng i en alder av 89 år og i august døde Barthold A Butenschøn i en alder av 97 år. En epoke i historielagets og i Enebakks historie var definitivt over.

Juni 2001: Enebakk historielag på stand under markedsdagene i Ytterbygda.

September 2003: Ole Jakob Holt som turleder på en av historielagets rusleturer.

Filososofien i Marthinsens periode var at historielaget ikke skulle påta seg større og flere oppgaver enn de klarte å fullføre. Lagets aktivitet ble derfor i denne perioden noe begrenset og man konsentrerte seg hovedsaklig om aktivitet rettet utad. En liten kuriositet er at styret i Enebakk historielag høsten 2003 valgte å melde seg ut av Romerike historielag. Dette utspillet ble imidlertid trukket tilbake kort tid etter.

Bjørn Marthinsen satt som leder frem til årsmøtet i desember 2003, da Andreas Bøhler overtok vervet. Bjørn Marthinsen gikk bort i desember 2004.

August 2005: Jan Svartebekk er omviser på bygdetunet for besøkende fra Sagene og Thorshov historielag. Jan Svartebekk har gjennom en årrekke vært en sentral person i Enebakk historielag, både som mangeårig leder av bygdetunsnemda, som populær guide på flere av lagets rusleturer og dessuten en kort periode som lagets nestleder. Han er nå en av drivkreftene bak lagets nye omviseropplegg for bygdetunet.

September 2005: Leder Andreas Bøhler viser stolt frem jubileumsboka.
Foto: © Enebakk avis

Andreas Bøhler har i sin periode som leder vært svært opptatt av å omorganisere driften på bygdetunet og startet friskt med å forsøke å kompletere tunet med en låve. Dessverre strandet dette arbeidet allerede i 2004 og kun fremtiden vil vise om man kan få fart i denne prosessen igjen. I 2004 påbegynte imidlertid Bøhler (sammen med Jan Svartebekk) arbeidet med å få på plass en ny omviserguide for bygdetunet og prosjektet ble gjennomført med stor suksess sommeren 2006. Enebakk kommune valgte i 2005 å ikke gå inn i museumskonsolideringen i Akershus med bygdetunet, på tross av historielagets innstilling om å gjøre det motsatte.

Lørdag 29. oktober 2005 feiret Enebakk historielag seg selv med storstilt 50 års-jubileumsmiddag på Ignarbakke i Kirkebygda, med nærmere hundre gjester fra fjern og nær. Åse Killerud ble på denne festen høytidelig utnevnt til lagets første æresmedlem og fikk overakt et vakkert bilde av Enebakk-kunstneren Viggo Karlsen. Åse Killerud satt i styret kontinuerlig fra 1982 til 2009. Dette er lengre enn noen andre nålevende.

Tidligere leder Åse Killerud blir utnevnt til æresmedlem av Enebakk historielag under jubileumsmiddagen 29. oktober 2005. Foto: Henning Bergersen.



2006 - 2007: NY STRUKTUR OG FOKUS PÅ KULTURMINNEVERN

Andreas Bøhler ble gjenvalgt som leder på årsmøtet i 2005, men hans siste år som leder skulle medføre store endringer i laget. På årsmøtet i desember 2005 ønsket en del frammøtte seg et lag med bredere medlemsdeltagelse, der initiativ og aktivitet fra medlemmene lettere kunne fanges opp. Det nyvalgte styret for 2006 fant det derfor hensiktsmessig å nedsette arbeidsgrupper for å strukturere de mange oppgavene som etter hvert meldte seg. 2006 ble et svært aktivt år for Enebakk historielag, med fokus på viktige oppgaver som kulturminnevern og formidling av bygdas lokalhistorie overfor de yngre generasjoner.


Rolf Solberg ble utnevnt til æresmedlem. på årsmøtet i desember 2006.
Foto: Henning Bergersen.

På årsmøtet i desember 2006 gikk Andreas Bøhler av som leder etter tre år. Foruten å sette fokus på Enebakk bygdetun videreførte Bøhler sin forgjengers fokus på rusleturer og medlemsmøter. Man kan gjerne si at Andreas Bøhler var en leder med fokus på de praktiske oppgaver. Bøhler har også vist engasjement gjennom omfattende arbeid med nyutgivelsen av boka "Enebakk Herred. Bidrag til en bygde- og slektshistorie" (2005) av N.R. Aas.



2007 markerte et comeback for Åse Killerud som leder (Killerud var leder også i perioden 1988 - 1997) og selv om hun denne gangen kun ble sittende i en styreperiode, var 2007 et år med stor stabiltet og fremdrift i historielaget. Hovedfokus var fortsatt på kulturminnevernet, men Enebakk historielag fikk også (for første gang) et fast møtelokale og startet arbeidet med et lokalhistorisk arkiv på Emaus i Kirkebygda. Det ble også nedlagt et stort arbeid med bygdehistorien for Enebakk og i oktober kom endelig kommunestyrevedtaket om å starte arbeidet mot en kulturminneplan - et prosjekt som Åse Killerud i flere omganger har vært en pådriver for å komme igang med.

_____________________________________________________________________


2008 - 2010: KULTURMINNER OG LOKALHISTORISK LITTERATUR

Etter å ha sittet som nestleder i 2007 overtok Henning Bergersen som ny leder på årsmøtet i desember 2007. Det første året i hans periode ble trolig det mest aktive i lagets historie. Det viktige arbeidet med bevaring av kulturminner ble videreført, samtidig som laget satset stort på å utgi lokalhistorisk litteratur. Det var gått mange år siden forrige bokutgivelse og i 2008 utga historielaget en bok, to hefter og en lydbok. Arbeidet mot en bygdehistorie for Enebakk ble også trappet opp.


Nyvalgt leder Henning Bergersen takker avtroppende leder Åse Killerud for innsatsen i 2007. Foto: Håkon Tysdal.

I 2008 markerte man i Enebakk at det var 100 år siden forfatteren Ragnhild Jølsen døde og historielagets rusleturer "I Ragnhild Jølsens fotspor" slo alle tidligere deltaker-rekorder. På fire turer deltok over 700 deltakere på rusleturene i Ekebergdalen og skogene omkring.

Mai 2008: Hele 263 personer fra alle kanter av landet deltok på den første av de fire rusleturene i Ragnhild Jølsens fotspor. Foto: Henning Bergersen.

I september 2008 mottok historielaget "Enebakk kommunes kulturpris". I desember 2008 mottok leder Henning Bergersen prisen som årets frivillige i Enebakk og prisen som årets kulturpersonlighet i Follo 2008.


Ordfører Dag Bjerke overrekker blomster til leder Henning Bergersen og resten av styret i Enebakk historielag. Foto: Hedvig Lien.


Jan Svartebekk ble utnevnt til æresmedlem. på årsmøtet i desember 2008.
Foto: Gro Arneberg Thoresen.

2009 startet med at Gro Arneberg Thoresen overtok som redaktør av medlemsbladet IGN. 2009 var ellers et roligere år enn 2008, men med flere vellykkede rusleturer og temamøter. I 2009 innledet historielaget et tettere samarbeid med kommunen om den kulturelle skolesekken og arrangerte både i hjulmakerverkstedet og rusleturer i Ragnhild Jølsens fotspor. Dette ble videreført også i 2010. 2009 var også preget av at Enebakk historielag engasjerte seg i saker som bevaringen av BY 20 og 21 i Ytre Enebakk, samt bevaringen av Vesle-Auen på Stranda og Bjerkely i Ytterbygda.


Leder Henning Bergersen forteller om kulturminner i By 20 og BY 21 på folkemøte i august 2009. Foto: Gro Arneberg Thoresen

På årsmøtet i desember 2009 gikk Åse Killerud ut av historielagets styre etter 27 år, 11 av dem som leder. Med Åse Killeruds avgang fra styret var den siste forbindelsen til Butenschøns tid som leder brutt.


Styret for 2010 utenfor lagshuset. Foto: Gro Arneberg Thoresen.

2010 ble innledet med at laget flyttet inn i Ragnhilds Rom i Ytre Enebakk og fikk med dette et fast lagshus med både kontor og lokalhistorisk arkiv.

Historielaget på befaring på Bjerkely med Ordfører Dag Bjerke og Enebakk Avis, juni 2010. Foto: Enebakk Avis.

Henning Bergersen gikk av som på årsmøtet i desember 2010, etter å ha sittet i tre år som leder.


<<< TILBAKE TIL FORSIDEN